Bekymringsfri råforing

Takk for at du meldte deg på mine råforingstips! Råforing trenger nemlig ikke være så komplisert! Variasjon i kostholdet til både hunder og mennesker er en smaksberikelse, men gir og tilgang på gode næringsstoffer som blir byggestener til en sund og frisk kropp. Desto mindre prosessert maten er, desto mere næringsinnhold er igjen i maten – akkurat som for oss mennesker. 

Jeg hverken måler opp mengde mat, skriver skjema på hva hunden får gjennom uka eller teller antall gram den får av organer, bein og kjøtt.  Jeg måler ikke opp mat og næringsinnhold for meg selv heller, men jeg prøver å spise variert og sundt – samme tenker jeg til hunden. Dersom du leser deg opp på "barf" eller "whole prey" metoden vil du få retningslinjer på omtrentlig hvor mye hunden din skal ha av hva. Å tilsette litt kjøtt, bein og organer i blant vil være en berikelse for hunden din og det er sjeldent farlig med å gi hunden nye smaker i tillegg til tørrfor eller ferdigkomponert råfor. Jeg vil i denne artikkelen gi deg tips til hvor du kan søke kunnskap og inspirasjon for å lære mer om råforing. Jeg er ingen ekspert, men deler her tips og råd utifra min erfaring med råforing gjennom mange år. Har du hunder med spesielle behov bør du rådføre deg hos noen med utdannelse på ernæring. 

Er du i tvil så kan du bruke et ferdigvitaminisert råfor i bunn og supplere med andre råvarer ved siden av. De fleste råforingsprodusentene er fullvitaminiserte og et fullverdig fullfor for hunden uten at du må tilsette vitaminer. Du kan også ta blodprøver hos dyrlegen for å sjekke at hunden har riktige nivåer, både før du starter med råforing, undervegs og etter. Dersom du velger å fullfore med egenkomponert hundemat hver dag, bør du sette deg mer inn i hvordan måltidene bør balanseres. Men dette er i hovedsak ment som et innlegg for å bli mere kjent med råforing og tørre å prøve nye smaker og ingredienser til in hund =)

Eksempler på produsenter er:
-Provit (her følger det med vitaminpulver så foret blir som fullfor)
-Mush

-Rawfor

-Vom

Forskjellige typer råforing

Det er flere råforingsmodeller man kan følge. Den ene heter «Prey model» og den andre heter Barf.

Slik forer jeg: Jeg bruker en god miks av litt forskjellig. Jeg bruker både ferdigvitaminisert råfor, tilsetter frukt, grønnsaker og bær og prøver egentlig bare å gi så varierte måltider mulig. Alt beror på hva jeg har tilgang på og ikke.

Hva kan man gi?
Alt av sener, kjøttavskjær, fett og indre organer er helt trygt å gi. Men lever og andre organer bør deles opp og kun gis som en liten andel ukentlig som en liten del av hundens måltider (les mer om f.eks prey eller barf på hvor mye hunden skal ha). Valper skiller ikke ut kalsium på samme måte som voksne hunder gjør. Derfor bør man passe på å ikke gi de for stor andel ben (men supplere med kjøtt) når de er små. Alt gis som regel rått. Men dersom man har en kresen hund, eller en hund som ikke er vandt med råforing, kan det iblant i en tilvenningsfase være lurt å koke. Tilsett aldri krydder eller stek hundens mat i smør. Dersom det skal behandles bør det kokes eller legges i stekeovnen. Husk å fjern alt av bein når det varmebehandles. Både organer, avskjær og kjøtt/fisk kan gis på denne måten. Men dersom man ønsker optimalt næringsopptak, gi rått. Men kokt kjøtt er uansett bedre enn ultraprosessert mat.

Fordeler ved råforing:

• Du vet hvor maten kommer fra
• Næringsstoffene gis i naturlig form
• Det gir hunden mental stimuli ved å jobbe med et større ben eller kjøttstykke
• God tannrens

Variasjon er viktig

Fordi hundene våres gjennom generasjoner har fått tørrfor basert på mais, korn og hveteprodukter, vil noen reagere negativt på råforing. Fordøyelsessystemet tåler ikke lenger rå og naturlig mat. Hunder som hele livet kun fores på en type tørrfor, kan bli dårlig i magen når den plutselig får smake noe annet og aldri før har fått dette. Så min anbefaling er å tilvenn valpen og unghunden tidlig til forskjellige smaker, konsistenser og mattyper i tidlig alder. Uansett hva man forer med, bør man variere. Man bør variere dyreslag og man bør variere hvilke deler av dyret som gis.

Bein
ALT som gis av bein MÅ være rått. Dersom bein er varmebehandlet, vil det bli sprøtt og splintre. Bein er en god kilde til kalsium, kollagen, sundt fett og masse næring for kroppen. Det er ikke uten grunn at man kaller kokt kraft til oss mennesker for «supermat». Bein kan gis rått, men du kan også koke opp kraft til både deg selv og hunden og bruke dette som smaksforsterker over maten eller blande med grønnsaksblandinger du fryser ned så det får bedre smaklighet for kresne hunder. I tillegg er store stykker med bein og kjøtt super aktivisering og god tannrens for hundene.

Sikkerhet
Noen er redde for å gi bein. Desto tidligere du starter å gi bein, desto mer ro får ofte hundene rundt å faktisk spise bein – det blir en vane fremfor noe de virkelig må passe på! Jeg har alltid tilsyn til hunder som spiser ben og gir alltid stort stykke med bein dersom jeg skal prøve meg frem på hvordan en hund spiser og fortærer et bein. Dersom beinbiten er for liten, vil noen glupske hunder faktisk sluke det. Hemmeligheten da er å gi mye større enn hunden skal ha for deretter å bytte med noe supergodt når hunden har jobbet med dette over lang tid. Du kan f.eks gi et helt elghode dersom det er kjølig ute, og la hunden jobbe med dette litt flere dager på rad. De rekker sjeldent spise opp hele hodet! Desto mer stress det er rundt måltiden, desto mer glupske blir hundene. Sørg for ro rundt måltidene og ikke la hunden bli forstyrret av andre mennesker eller hunder de første gangene. Noen hunder har ikke noe forsvar, men når de får større kjøttstykker eller bein, kan det være ekstra lurt å gi hundene god avstand til hverandre før du får kartlagt hvordan din hund reagerer dersom andre hunder eller folk kommer nær de når de har bein. Dersom du ser at det detter av store, harde splinter av beinet som hunden din spiser på, pleier jeg å fjerne beinet. Dette kan skje dersom du gir rygg, hofte, skulder fra store dyr.

Vektbærende bein
Vektbærende bein fra store dyr som f.eks elg eller storfe bør man være forsiktig med. Årsaken til dette er fordi beina er såpass harde at hundene kan både slipe ned og knekke tenner ved for mye gnaging på slike ben. Her må man se an hunden. Har man en hund som i hovedsak gnager av kjøttet på beina, kan dette fint gis under oppsyn. Men dersom du har en stor hund som prøver å virkelig knuse disse beina, bør du være forsiktig. Men det er stor forskjell på vektbærende bein (lår og legger) fra elg kontra fra småvilt som hare og fugl. Til store hunder som jeg har, lar jeg hundene spise og knuse de vektbærendebeina fra småvilt, men jeg lar de ikke knuse og spise uten oppsyns bein fra f.eks elg. Småvilt er såpass små at hundene knuser beina dersom du har en hund med sterke kjever som ikke sluker maten. Med elgbein så får de ekstremt hard tyggemotsatnd og det kan ofte falle av store splintrer som er både harde og spisse som hunden ikke bør få i seg. En god huskeregel ved inntak av bein er at bein som hunden klarer å knuse med kjevene sine, kan de få – bein de ikke klarer å knuse bør man være forsiktig med.

Ribbein
Alt av småvilt fra fugl, hare e.l. gir jeg til mine hunder. Jeg gir også ribbein av lam, reinsdyr, rådyr og elgkalv. Ribbein fra en voksen elg, er samme problematikken som på vekbærende bein. Det blir svært hardt og hundene får ofte av større splintrer. Men til hunder som i hovedsak gnager av kjøttet eller små hunder kan store ribbein gis under oppsyn (vær obs på om hundene tygger her også, de kan knekke tenner).

Hofte og skulderblad
Alt av småvilt kan gies. Samme fremgangsmåte som med ribbein og vektbærende bein. Vær obs på splintrer og størrelse. Skulderblad er derimot mykere enn f.eks et hofteben. Men både festet til skulderbladet og feste til hoftene/bekken består oftere av litt hardere biter som jeg tar vekk etterhvert som hunden har gnagd seg innover. På bildet under her ser dere en hofte som jeg ville tatt vekk fra hunden etter den er rensket for kjøtt. Biten består av masse hardt bein som kan bli hardt for tenner og det kan dette av store splinter som hunden ikke bør få i seg.

Rygg og bringe
Rygg og bringe er det jeg gir mest av til mine hunder. Jeg kutter opp i passelige størrelser med øks og fryser ned. Hundene mine får heller større biter med bein noen få ganger i uka enn å få litt bein hver dag.

Hode
Hode inneholder mye næring. Å gi f.eks kaninhode, fiskehode etc er det ingenting i veien for å gi helt.

Fjær og pels
Vi som har fuglehunder gir aldri fuglevilt  i sin helhet. Men å gi deler av dyret gjør ingenting. Men i og med de også skal apportere hele fugler uten å tygge, får hundene kun oppdelt og ribbet. Men i andre tilfeller kan man gjerne gi hele dyr av småvilt. Men jeg foretrekker å ribbe dyret for mest mulig pels og fjær før servering. Jeg har lest at pels kan være bra for tarmen til hundene, men antageligvis i begrenset mengde. Men dersom hundene får i seg både fjær og pels, er det likevel ingen fare. På en hare gir jeg alltid hode med pels, og kanskje en liten del til med pels men prøver å fordele så de ikke får i seg store mengder pels i ett måltid.

Fisk
Fisk inneholder mye omega-fettsyrer og er fint å supplere med. Sild og makrell inneholder for eksempel en del fett. Torsk og sei er magrere men fortsatt sundt. Du kan også gi selvfiska ferskvannfisk. Dersom du gir rå fisk kan det være lurt å fryse fisken i 12-48 timer først for å drepe parasitter. Hvis du koker fisken bør bena fjernes. Da kan du også bruke kraften fra fisken og gi over maten. Du kan helle krafta på en kanne og ha i kjøleskapet noen dager eller fryse ned. Skal du gi hel fisk, er det beste at fisken ikke overskrider 2-3 kg til store hunder. Da syns jeg bena blir for kraftige og spisse. Men igjen – har man en forsiktig hund som ikke skal ha i seg rubbel og bit på kortest mulig tid, er det ikke noe problem.

TIPS organer: Når du får tak i organer pleier jeg å klippe det opp i små terninger, legge på brett og fryse ned før jeg legger de frosne i en boks. I og med de ikke skal ha så mye av dette, er det lettere å posjonere ut på denne måten. Storfe- og svinelever får man ofte tak i i vanlig matbutikk. Organer fra lam og andre dyr kan du ofte få tak i på innvandrerbutikker. Under vil jeg dele min siste shoppingtur og hvor jeg handlet.

Frukt og grønnsaker
Jeg gir i hovedsak alt jeg vet er sundt, og som jeg finner billig eller gratis til hundene mine. Når det er bærsesong kan du plukke masse blåbær. Dette inneholder masse antioksidanter og er både gratis og lett å plukke. På matbutikken finnes det og i blant grønnsakblandinger på tilbud i frysedisken. Disse er forvellet og kan gis uten at de kokes. Andre grønnsaker bør kokes på vanlig måte eller gis rått (paprika, agurk osv)
Andre ting du kan gi:
- Bananer

• Brokkoli
• Blomkål
• Gulrot
• Gresskar
• Grønnkål
•  Gulrot
• Tomat
• Paprika
• Agurk

Hunder skal IKKE ha:
-Avokado
-Løk
-Druer og rosiner
- hel maiskolbe eller helewokmais 

Avføring
Ofte vil man oppleve betydelig mindre mengde avføring dersom du råforer hunden din. Den vil få bedre næringsopptak og dermed gjøre fra seg mindre. Samtidig bør tarmen ha noe å jobbe med, og da synes jeg ofte at å tilsette grønnsaker gir god effekt for en mer balanser avføring. Dersom hunden din får for stor andel kasium/ben, vil bæsjen ofte bli veldig lys, nærmest hvit og veldig tørr og smuldrete. Det er ingen fare dersom det skjer, men da ville jeg balansert opp med større andel rent kjøtt i noen dager og mer grønnsaker. Dersom avføring er veldig mørk kan det hende du har gitt for stor andel lever.

Hvor mye skal de få?
Jeg har hunder som brukes mye og som sjeldent har vondt av å ha litt «ekstra». Med litt erfaring lærer man seg hvor mye mat hunden trenger oppmot hvor mye tur man er på. Trenes hundene mine mye, så får de mer fett og større mengde mat. Jeg holder hundene i sundt hold, altså de er slanke, men ikke syltynne. På hundene som er ganske tynne, kan jeg i perioder feite de opp litt fordi jeg liker at de har litt ekstra (fordi jeg vet og at de går det veldig let av seg igjen).

Foringsrutiner
Mine får primært mat to ganger om dagen. Dersom de får større kjøttstykker får de kun ett måltid. Men dersom de trenes mye får de også ekstra snacking ofte iblandet vann og litt kjøtt før og etter trening.

Fryst eller tint?

På langturer vinterstid er det ofte vanskelig å ikke gi frossen mat. Man kan derimot koke opp vann som man heller over kjøttet. La vannet da bli romtemperert så hunden ikke brenner seg. Men til vanlig foretrekker jeg å gi tint kjøtt. Grunnen til dette er fordi kroppen må bruke unødig energi på å tine opp maten i fordøyelsessystemet. På mine gamle hunder så jeg dette veldig tydelig. Ingen av de tålte faktisk frossen mat. Da fikk de vondt i magen og ble i ulaget. En gammel kropp har mye annet å bruke den lille energien den har igjen på – så å bruke energien på å varme opp mat er unødig. Derimot kan jeg gi frossen mat som hele stykker og ekstra tyggemostand en gang i blant. Men som huskeregel prøver jeg å gi dette heller i sommervarmen enn når hundene trenger å restitueres og få i seg godt med næring når det er kaldt ute. På eldre hunder er jeg også mer nøysom på hvordan ben de får. Jeg er mer forsiktig med hva jeg gir, av samme grunnen som med frossen mat.

Økonomi og råforing
Mange sier at råforing er dyrere enn å fore på tørrfor, den erfaringen har ikke jeg. En 12 kg tørrforsekk koster fort rundt 800 kr. 18 kg blokk med provit oksekjøtt koster 250 kr. 18 kg Vom koster 350 kr. 12 kg Rawfor koster 360 kr. Har man kun en hund, finnes det desto flere muligheter til å unne de litt ekstra. Med fem hunder i hus må vi kjøpe større kvanta. Dette kjøpes ofte via hundekjørere eller andre leverandører. Her kan det være mye å spare mot å kjøpe posjonspakninger i vanlig butikk. Ta en titt på vanlige godbiter du kjøper på en dyrebutikk, eller kg´s prisen på tørrforet du gir, da får du fort en pekepin på hva som faktisk er helt fin kilospris – selvom du handler på Rema1000 fra ferskvaredisken. Ellers finnes det både koteletter, kyllingvinger, lever, hvit fisk og annet som i blant er på tilbud fra frysedisken i vanlig matbutikk. Pass bare på at det ikke er tilsatt salt eller annet krydder. Det skal heller ikke være røkt eller behandlet på noen måte.

Min siste handlerunde:
- Grisenyrer – Meny

• Griselabber og haler – Meny
• Andehjerter – Holte gård (Meny)
• Kyllingkrås, Kyllinghjerter, Kyllinglever, kyllingføtter  - innvandrerbutikk
• Lammelever, lammehjerte, kyllingskråg – innvandrerbutikk
• Sild – innvandrerbutikk

 Annen mat jeg har fått tak i i høst:

• Avskjær fra elg (kjøtt, lever, nyrer, lunger, luftrør, bein)
• Hare, rype, skogsfugl (alt av hoder, føtter og ting vi ikke bruker selv når vi skal spise dette, deler jeg opp og fryser ned til hundene i porsjoner).
• Selvfanga fisk eller agnfisk (fisk som brukes til å fange større fisker, ikke alltid så lett å få tak i men i Finnmark er det stor andel fiskere, derfor selger større firmaer store kvanta med agnfisk.
• Selvjakta kobbe (sel) Dette er veldig konsentrert kjøtt, og hundene kan bli dårlig i magen ved store inntak. Spekket er også ekstremt konsentrert og fryser ikke selv i fryseren. Det kan også inneholder mye miljøgifter. Her har jeg kun primært gitt litt kjøtt fra ungdyr. Bør fryses pga parasitter før det gies.
• Reinsdyr – talgfett, spiserør, lunger og hoder. Kløvene har også masse næring i seg. Lunger og spiserør kan man dele opp og langtidstørke i ovnen som snacks. Del bare i passende biter til din hund.
• Vom fra elg 
  
  www.evighetshunden.no forklarte meg alle fordelene ved å gi ren vom (magesekken til dyret) til hundene. Når et dyr blir drept i naturen, er det ofte denne delen som angripes først. Noen dyr spiser også kun vomma og legger igjen resten. Evighetshunden kunne opplyse om at vom er noe av det mest næringsrike du kan gi hunden din. Ubehandlet vom (beef tripe) inneholder mye lettfordøyelige proteiner, levende bakterier og mikrober fra dyrets fordøyelsessystem. Dette vil si at det inneholder masse probiotika som man ofte tilsetter kostholdet for å bedre menneskers- og hunders tarmhelse. Zoolac inneholder ca 4 milliarder bakterier per 100 ml, og alle disse finnes i ku(eller elg)mage! I tillegg kan enzymene i vommen bedre hundenes fordøyelse og bidra til f.eks bedre næringsopptak. 
  
  Slik gjorde jeg for å bruke vommen: Det er skikkelig griseri og bør gjøre til skogs! Spør en jeger om du kan få vomma. Ta med deg noen gildekasser, plasthansker og poser! Skjær opp vomma med en kniv. Inni her finner du tarmer og bæsj! Så det er ikke for sensible sjeler. Skjær rundt og hell ut vomma på en plass langt til skogs. Skyll vomma godt i en bekk. Du ser tydelig når den er ren. Klipp opp i små strimpler og frys ned så du kan gi dette i maten til hunden din. Det høres ekkelt ut, men når vomma først er skyldt er den enkel å håndtere!

Oppskrift kaninskinn:

1. Flå kanin og dra av skinnet som vist på filmen. Fjern alle kjøtt og fettrester fra skinnet. Fett harskner og blir litt ekkelt når det tørker. Det kan også lukte.
2. Vask skinnet så det er fritt for blod , vri det godt opp og heng det opp til tørk på en tørr luftig plass hvor det tørker raskest mulig. Hvis skinnet ser rent ut trenger du ikke vaske det!
3. Hvis det er sommer ville jeg droppet å vaske det(kun vaske der det er veldig blodig) og saltet skinnet med en gang.
4. Salt trekker ut fuktighet av skinnet og gjør at fluer holder seg unna. Får fluer tilgang, legger de raskt egg og skinnet blir ødelagt. Legg derfor skinnet på en rist over en balje hvor fuktigheten kan renne ned (det vil bli vått etter litt tid). Strø tykt lag med enten grov- eller finsalt over skinnsiden. Siden med pels kan legges ned mot rista. La dette ligge 2-4 dager ca. Du kan gjerne tørke vekk vann og tilsette litt salt undervegs.
5. Når skinnet ser ut til å fått ut mye fuktighet og virker tørrere, kan du skylle skinnsiden så du får vekk saltrester før du henger det til tørk på et tørt og luftig sted.
6. Skinnet er ferdigtørket når det er helt tørt. Det kan virke litt stivt, men fordi skinnet er såpass tynt, er det likevel lett å forme. Jeg glemte mitt skinn liggende på et sprinkelbur innendør i sommer. Det var varmt men tørt. Det ble veldig bra! Man må bare prøve seg frem.
7. Surr skinnet rundt en dummy og fest med gummistrikker eller strips! Voila!
   
   SE FILM FOR FLÅING AV PÅKJØRT HARE. Ivareta og bruk hele dyret!